Kommunikasjon og verdensbilde: Kan språket påvirke hvordan vi tenker?

Sist oppdatert den mai 28, 2020

Hypotesen om at språket påvirker hvordan vi tenker, har opptatt språkforskerne i mange år. Det er rimelig å anta at en same tenker på snø på en annen måte enn en spanjol eller en australier. Kan vi dermed også anta at språket påvirker hvordan vi oppfatter verden rundt oss? For å forsøke besvare dette spørsmålet vil vi se nærmere på Sapir-Whorf-hypotesen.

Lingvistene Edward Sapir og Benjamin Lee Whorf stod bak en interessant teori om lingvistisk relativisme. De mente at språket i større eller mindre grad påvirker folks oppfatning og forståelse av omverdenen. Ifølge denne teorien er det dyptliggende forskjeller mellom språk som også virker inn på semantikken. Det vil si at ordforråd, grammatikk og hvordan vi uttrykker forskjellige konsepter eller forteller en historie, kan forme virkelighetsoppfatningen vår og hvordan vi betrakter ulike fenomener.

Hvordan påvirker språket hvordan vi tenker?

Et godt eksempel er hvordan snø beskrives ulikt i forskjellige land. I Polen kan den være våt, løs, tørr osv. Spekteret av mulige beskrivelser er med andre ord begrenset. Samene, som jo holder til i et område med tøffe klimaforhold og særlig kalde og lange vintre, har 200 forskjellige betegnelser for snø. Det er også  store forskjeller når det gjelder hvordan vi omtaler tid og virkeligheten. Det er blant annet dokumentert i forskningsarbeidet Whorf gjorde blant urbefolkningen i delstaten Arizona i USA. Han oppdaget at stammefolket ikke brukte ord som definerte tid. På språket deres fantes ikke grammatiske strukturer som definerte om noe hadde skjedd i fortiden, eller om det kom til å skje i fremtiden.

KommunikasjonTeorier om språklig relativisme hadde sin storhetstid på 1940- og 1950-tallet. En svært deterministisk versjon av Sapir-Whorf-hypotesen tok utgangspunkt i at språket, og da særlig ordforrådet og den språklige strukturen, former verdensbildet vårt. Hypotesens popularitet dalte imidlertid på midten av 1980-tallet, og i dag har de fleste språkforskerne forkastet den. [1] Forskerne har siden den gang konsentrert seg om en universell tilnærming og prøvd å avdekke de generelle, bakenforliggende prinsippene for språk, som er felles for alle kulturer.

Er kunstig språk noe vi alle kan forstå?

Denne forskningen har blant annet brakt oss lojban, et logisk språk som er resultatet av en utvikling som startet for over femti år siden. Hovedformålet med dette språket er å fjerne all språklig tvetydighet. Tanken er at alle som snakker lojban, skal uttrykke seg på en logisk og kulturell nøytral måte der det ikke er noen fare for at ord eller utsagn kan mistolkes. Stavemåten er derfor fonetisk, og lojban er et språk det er relativt enkelt å mestre. Det består av et basisordforråd på til sammen 1 300 ord som er enkle å kombinere med hverandre. Samtidig er språket komplekst nok til å kunne brukes til vitenskapelige, kreative og praktiske formål og i kommunikasjon med datamaskiner.

Språklig relativisme og oversetting

I dag er det ikke lenger noe motsetningsforhold mellom universelle og relativistiske tilnærminger til språk. Lingvistikk og språkforskning fordrer en forståelse av subtile forskjeller, påvirkningskilder og nyanser. Det er en kjensgjerning at folk med forskjellig morsmål og kultur kan oppfatte det samme fenomenet forskjellig. Samtidig kan vi si at dersom språket hadde vært den avgjørende faktoren i hvordan vi oppfatter verden, ville det vært umulig å oversette innhold fra språk A til språk B. Dette er et fagfelt i kontinuerlig utvikling som bidrar til å bryte ned barrierer for internasjonal kommunikasjon. I tillegg til oversetting spiller også lokalisering en avgjørende rolle siden språket aldri er svart–hvitt. For å kunne gjengi et budskap nøyaktig må vi ta hensyn til avsenderens opprinnelsesland, kultur, miljø og en rekke andre aspekter og gå mye lenger enn det som er mulig med en ren språklig oversettelse.

[1] https://www.theguardian.com/education/2014/jan/29/how-words-influence-thought.

Relaterte innlegg

Summa Linguae Technologies bruker cookies for å få en bedre forståelse av hvordan nettstedet blir brukt. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du i denne policyen.

Les mer