Lytting i sosiale medier som kilde til medisinsk kunnskap

Sist oppdatert den januar 5, 2021

sosiale medier-boble med 0 hjerter

Sosiale medier kan være en ny kilde til kunnskap i forbindelse med utforming av kliniske studier. Lytt og lær av hva folk rundt om i verden snakker om!

I juli 2020 hadde sosiale medier en global dekning på 49 prosent, og det var Øst-Asia, Nord-Amerika og Nord-Europa som hadde den høyeste andelen brukere av sosiale medier med henholdsvis 71, 69 og 67 prosent.

Brukerne av sosiale medier representerer alle lag av folket når det gjelder inntekt, utdanning og sosialt miljø, og deler alle typer innhold, fra tradisjonell tekst og bilder til interaktivt innhold med chat og direktestrømming av video.

Disse enorme mengdene med forskjellige typer data utgjør en potensielt svært verdifull ressurs for biovitenskapen.

Men med så mye innhold som flyter i strie strømmer i sosiale medier verden over, er det ingen selvfølge for forskerne å få fatt i akkurat de dataene de har bruk for.

Hva er sosial lytting?

Ved å samle inn og analysere aktivitet i sosiale medier er det mulig å skaffe seg helt ny kunnskap til bruk i markedsføring og forskning. Dette kalles sosial lytting.

Sosial lytting gir forskerne tilgang til en type dagligdagse samtaler som tidligere har vært utenfor rekkevidde for tradisjonelt forskningsarbeid. Det er for eksempel mye mer sannsynlig at folk gir uttrykk for ærlige og oppriktige synspunkter i sosiale medier enn når de svarer på formelle spørsmål.

Hvordan foregår sosial lytting?

Ved sosial lytting bruker man en nøye sammensatt liste over stikkord og uttrykk for å avgjøre hvilke data som skal loggføres, og hvilke man kan se bort fra. Ved å bruke «negative» stikkord som silingsmekanisme kan man unngå å innhente store mengder data som ikke er relevante for formålet.

Dataene analyseres deretter for å avdekke hva slags holdninger som ligger bak hver enkelt kommentar: positive, negative eller nøytrale. Informasjonen blir deretter gjort om til anvendbare data som kan studeres sammen med de andre dataene fra forskningsprosjektet.

For å få dette til å fungere må prosessen med sosial lytting omfatte tre faser:

  1. Oversetting – sosiale medier er flerspråklige av natur, og lar seg ikke begrense av språk eller landegrenser.
  2. Behandling av naturlig språk – prosessen der datamaskiner «forstår» naturlig språk.
  3. Holdningsanalyse – tolkning og evaluering av det følelsesmessige innholdet i de språklige utsagnene.

Bruk av sosial lytting i helseforskning

Handelsnæringen har brukt sosiale medier for å innhente data fra kunder i en årrekke. Funnene bruker de i forbindelse med produktutvikling og markedsføring.

Pasienter bruker selvsagt også sosiale medier, men til tross for dette har ikke helsevesenet tatt i bruk sosial lytting i samme grad. Nå er imidlertid noe i ferd med å skje.

Med koronapandemien har fremtidsvisjonen om virtuell klinisk forskning blitt virkelighet. Desentraliserte kliniske studier og fjernstudier drar nytte av mobilapper, automatisk, bærbart overvåkingsutstyr og sosiale medier.

Sosial lytting for utforming av kliniske studier

Ved å innhente og analysere data om aktivitet i sosiale medier fra forskjellige kanaler kan selskapene kartlegge bekymringer knyttet til helse, både blant folk flest og blant fagfolk. Prosessen kan også avdekke eventuelle kunnskapshull som krever ny forskning.

Behovene som blir kartlagt via sosiale medier, kan deretter brukes som grunnlag for utforming av kliniske studier.

Diasome, for eksempel, er en organisasjon som hjelper folk med diabetes. Virksomheten bruker rutinemessig sitt team for sosial lytting til å granske i overkant av 40 000 innlegg i sosiale medier som omhandler diabetesspørsmål i USA.

Ved å analysere disse samtalene på nett kan Diasome peke på spørsmål som er viktige for pasienter og tilbydere av helsetjenester. Funnene kan deretter brukes i arbeidet med å utforme kliniske studier slik at disse dekker diabetikernes behov på best mulig måte.

Sosial lytting for rekruttering til kliniske studier

Siden så mange deltar og uttaler seg i sosiale medier, utgjør dette en glimrende mulighet til å finspisse strategiene for å rekruttere og holde på deltakere i kliniske studier. I disse tilfellene brukes sosiale medier først og fremst som et supplement til tradisjonelle rekrutteringsmetoder, det er ingen erstatning.

For eksempel ble sosiale medier brukt til å rekruttere 11 prosent (35 av 311) av de voksne deltakerne i en randomisert, kontrollert studie som skulle evaluere effekten av atferdstiltak for å forebygge vektøkning i juleferien. Andre rekrutteringstiltak som ble brukt, var personlige anbefalinger, rekruttering på arbeidsplasser og arrangementer i lokalsamfunnet og på skoler.

Forskerne kan selvsagt også delta i diskusjonene i sosiale medier og stille målrettede spørsmål for å skaffe seg nyttig pasientinnsikt som kan forbedre rekrutteringsbeslutningene ytterligere.

For å kunne hente ut nyttige data fra myriaden av innhold i sosiale medier, må man identifisere ord og setninger og først kategorisere dem som «nyttige» og «unyttige» og deretter dele dem videre inn i negative, nøytrale og positive meningsytringer.

Forbehold knyttet til bruk av sosiale medier i forbindelse med kliniske studier

At det er en fordel for forskerne å kunne analysere deltakernes data fra sosiale medier, er innlysende. Hvis deltakerne har fri tilgang til sosiale medier, er det imidlertid en fare for at de vil plukke opp informasjon – sann eller usann – som kan påvirke studien.

Dette er særlig tilfellet ved kliniske «blindstudier», som typisk brukes for å undersøke effekten av et medikament.

I en blindstudie vet ikke deltakerne om de får det faktiske medikamentet eller et uvirksomt placebo. I en dobbeltblind klinisk studie vet verken deltakerne eller forskerne om deltakerne har fått det faktiske legemiddelet. Hvis studien diskuteres med andre deltakere på nett, kan det føre til at den blir «avblindet», altså at de skaffer seg kunnskap som gjør forskningen ugyldig.

Et annet viktig hensyn er personvernet. Etiske prinsipper fastslår at samtykke må innhentes før man forsøker å innhente data. Hvis deltakerne er klar over hva som foregår, vil det imidlertid undergrave nettdiskusjonenes åpne og ærlige natur.

Dette og en rekke andre problemer kan man løse ved på forhånd å sette seg grundig inn i deltakerens bruk av sosiale medier med tanke på etiske spørsmål.

Flerspråklig lytting i sosiale medier

Bruk av sosiale medier til å bygge opp en fullstendig oversikt over hver deltaker i en klinisk studie gir store fordeler. Ikke minst gjelder dette for fjernstudier, som kan ha deltakere fra hele verden.

Vi i Summa Linguae Technologies (SLT) implementerer globale, flerspråklige programmer for sosial lytting med holdningsanalyse etter strenge etiske prinsipper.

Nøkkelen til SLTs tilnærming er å ikke bare lytte, men faktisk forstå, noe Jeff Kent, SLTs løsnings- og driftsdirektør for Nord-Amerika, forklarer slik: «Effektiv sosial lytting på flere språk krever ikke bare direkte oversetting, men en tolkning som tar innover seg hele den kulturelle konteksten. Dette sikrer at hvert eneste synspunkt og hver minste lille nyanse blir fanget opp helt nøyaktig.»

Sosial lytting er bare én av SLTs omfattende tjenester som kan bidra til å gjøre internasjonale kliniske studier mer effektive.

Kontakt Summa Linguae i dag hvis du vil finne ut hvordan du kan dra fordel av flerspråklig sosial lytting i din neste kliniske studie.

Relaterte innlegg

Summa Linguae Technologies bruker cookies for å få en bedre forståelse av hvordan nettstedet blir brukt. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du i denne policyen.

Les mer