Kunstig intelligens vil være til hjelp for de med talevansker

I årevis har mennesker prøvd å bryte ned barrierer og utvikle teknologier som hjelper funksjonshemmede med å kommunisere med omgivelsene. Alt tyder på at vi nærmer oss en anvendelig løsning, og det bekreftes nå ved en ny oppdagelse av vitenskapsfolk fra Indian Institute of Technology i Madras.

Mennesker som har mistet taleevnen kan nå bruke teknologi som lar dem velge ord og bokstaver ved å styre en peker på en skjerm med minimale bevegelser. Teksten de skaper blir deretter lest av en talesynthesizer. Det var akkurat slik den berømte fysikeren Stephen Hawking, som led av amyotrofisk lateralsklerose, kunne holde forelesninger. Dette verktøyet er imidlertid ikke perfekt. Den største svakheten er at det tar lang tid å bygge setninger – brukeren kan bare “si” rundt 10 ord per minutt. Til sammenligning snakker en gjennomsnittlig person rundt 150 ord på samme tid.

Derfor fortsetter vitenskapsmenn arbeidet med å utvikle en løsning som registrerer hjernesignaler og omdanner dem til tale på en raskere og mer presis måte. Dette ble blant annet forsket på ved University of California i San Francisco, USA. De jobbet med algoritmer for kunstig intelligens som skulle imitere den delen av hjernen som konverterer elektriske hjernesignaler til kommandoer som sendes til talemaskinen. Denne teknologien har blitt utviklet og fungerer, men den kan kun være til hjelp for personer som har kunnet snakke tidligere.

Kan kunstig intelligens hjelpe mennesker med talevansker å kommunisere?

Det kan imidlertid ha blitt gjort en banebrytende oppdagelse med teknologi som er utviklet av Dr. Vishal Nandigans team og baserer seg på kunstig intelligens. Analytics India Magazine skriver at forskere fra Madras har utviklet en løsning som kan omdanne hjernesignaler fra mennesker med talevansker til fullstendige setninger på engelsk. Algoritmen er basert på hjernens elektriske signaler, som dekodes ved hjelp av fysikklover og matematiske rekker, som fourierrekken. Hjernesignaler er bølger som kan konverteres til data.

AI – talevanskerMen for å tolke disse signalene må det gjøres mer forskning på hvordan man overføre de elektrisk styrte signalene til et konkret budskap. Så snart forskerne mottar elektrofysiologiske data fra nevrologer, vil de være i stand til å lese av hva mennesker med talevansker ønsker å si.

Algoritmene kan dekode naturens signaler

Et annet bruksområde for denne forskningen er å tolke signaler som sendes av naturen. Forskere henviser til fotosyntese eller plantenes respons på vær og eksterne fenomener. Signaler som sendes av planter kan omdannes til data og muligens leses som beskjeder. I fremtiden kan mennesker være i stand til å tolke naturens reaksjoner og dermed forutse farlige værfenomener og naturkatastrofer som monsuner, jordskjelv, flom og flodbølger. Alt dette kan være mulig å gjøre ved hjelp av utviklet kunstig intelligens og dyplæringsalgoritmer. Disse teknologiene er imidlertid i dag bare på laboratorienivå, men de gir håp om anvendelige og etterlengtede løsninger.

Relaterte innlegg

Summa Linguae Technologies bruker cookies for å få en bedre forståelse av hvordan nettstedet blir brukt. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du i denne policyen.

Les mer