Oversetting av forskningsresultater for et globalt publikum

Sist oppdatert den januar 22, 2021

Er forskningen din utilgjengelig for store deler av verdens forskningsmiljøer? Slik kan du gi forskningen din større internasjonal gjennomslagskraft.

Gresk var det første språket som ble brukt av vitenskapsfolk fra flere land til å konversere, diskutere og vedta felles navngivingskonvensjoner. Etter hvert som Romerriket og etter hvert den romersk-katolske kirken tok styringen over mye av den vitenskapelige verden, måtte gresk vike plassen for latin som lingua franca, eller internasjonalt hjelpespråk.

På 1900-tallet betydde Det britiske imperiets globale vekst og USAs store rekkevidde, særlig innenfor handel, at engelsk ble det foretrukne verdensspråket for alt fra vitenskap til reiseliv og diplomati.

I nyere tid har vi imidlertid sett en globalisering av vitenskapen på lik linje med næringslivet. Det har ført til at den vitenskapelige dialogen nå føres på en rekke forskjellige språk.

Globaliseringen av forskning

Forskning som ble presentert i en artikkel i tidsskriftet Issues in Science & Technology i 2012, beskrev hvordan vi i det 21. århundret har sett en bevegelse vekk fra nasjonale systemer for innovasjon i retning av et globalt system drevet av et dynamisk globalt fellesskap av talentfulle individer.

I dag er det like sannsynlig at det skjer fremskritt innenfor vitenskapen i Kina, Tyskland eller India som i Storbritannia eller USA. Som følge av dette blir forskningsmaterialet i stadig større grad gjort tilgjengelig på flere språk. Så selv om mye av verdens forskning oversettes til engelsk, blir også stadig mer oversatt til andre språk.

Dette er særlig viktig for organisasjoner og virksomheter som ønsker å bli oppfattet som globale, og ikke knyttet til en bestemt kultur. Som Verdens helseorganisasjon (WHO) forklarer på nettstedet sitt:

«WHOs flerspråklige nettsted, publikasjoner og andre ressurser sikrer at helseinformasjon når ut til dem som trenger det, på de språkene de forstår. Dette gjør tilgangen til helseinformasjon både mer rettferdig og mer effektiv.»

Til tross for dette antyder en studie utført av et team fra universitetet i Cambridge at en tredjedel av ny forskning er uforståelig for flertallet av vitenskapsfolk, fordi den ikke er oversatt til et språk de forstår tilstrekkelig godt.

Studien vurderte over 75 000 velrenommerte vitenskapelige artikler om bevaring av biologisk mangfold fra 2014. Funnene deres viste at bare rundt to tredjedeler av disse fantes på engelsk. De resterende forskningsartiklene var tilgjengelige på mange forskjellige språk, der de mest vanlige av dem var følgende:

  • spansk (6 %)
  • forenklet kinesisk* (6 %)
  • fransk (3 %)
  • portugisisk (3 %)

*Bruker et standardisert sett med kinesiske tegn som forstås i hele Fastlands-Kina.

Rapporten konkluderte med følgende:

«Språkbarrierer er stadig til hinder for global innhenting og anvendelse av viten. Denne utfordringen er ikke lett å løse, men når det er gjort, vil det etter alt å dømme gi store fordeler, både for vitenskapsfolk og for andre som bruker vitenskapelig informasjon for å håndtere globale miljøspørsmål og løse lokale miljøproblemer.»

Hvorfor bør forskning oversettes?

Konsekvensene av at de fleste vitenskapelige publikasjoner kun foreligger på engelsk, er følgende:

  • artikler på andre språk enn engelsk får et begrenset publikum
  • forskere som ikke snakker engelsk, blir utestengt fra mye av debatten

Publiseringen av en vitenskapelig artikkel er ofte resultatet av måneder eller år med forskning. Alt arbeidet kan imidlertid vise seg å få liten betydning hvis detaljene i forskningen ikke blir kommunisert ut til forskningsmiljøene på en tydelig og nøyaktig måte.

Å benytte seg av eksperter på teknisk oversetting for å gjøre publisert forskning tilgjengelig for et internasjonalt publikum gir en rekke fordeler. Her er noen av dem.

1. Nå ut til et globalt forskningsmiljø

Når forskningen oversettes, slik at den blir forståelig for et internasjonalt publikum, får vitenskapsfolk fra hele verden muligheten til å bruke og bygge videre på funnene på forskjellige måter. Oversetting av noe som tilsynelatende er et mindre viktig forskningsarbeid, kan få store ringvirkninger når det oversatte arbeidet innlemmes i den enorme, globale samlingen av vitenskapelige data.

2. Økt anerkjennelse

Jo større anerkjennelse en forskningsartikkel høster, jo mer vil den bli sitert i annen forskning. Det bidrar igjen til økt anerkjennelse og til at respekterte vitenskapstidsskrifter og -institusjoner bifaller og henviser til arbeidet. Men ikke noe av dette kan skje hvis ikke materialet foreligger på relevante språk.

3. Bygge bro over kunnskapskløften

Oversetting av forskningsarbeid bidrar til å bygge bro over kunnskapskløften mellom ulike deler av verden. Dersom denne ofte svært tekniske informasjonen ikke blir oversatt, vil folk som ikke snakker

engelsk eller andre store språk som fransk eller spansk, ha problemer med å skaffe seg tilgang til ny forskning.

Det vil for eksempel skape problemer for forelesere og studenter ved universitetene dersom forskningsartikler ikke foreligger på morsmålet deres.

4. Gjør forskningen din varig

Selv om engelsk i dag regnes som vitenskapens «lingua franca», er det ikke sikkert at det alltid kommer til å være sånn. Som nevnt først i denne artikkelen, har hva som er verdens foretrukne fellesspråk, variert opp gjennom historien. Når et annet språk blir mer utbredt enn engelsk, kan dette ta over som fellesspråk for forskere over hele verden.

Gjør du forskningen din tilgjengelig på flere språk, kan du være trygg på at den fremdeles vil være tilgjengelig for vitenskapsfolk i lang tid fremover.

5. Innhente finansiering

Før forskningen kan komme i gang, må de nødvendige midlene være på plass. Finansieringen kan komme fra mange kilder: fra enkeltregjeringer eller regionale samarbeidsfora som EU, fra det private næringslivet eller fra utdanningsinstitusjoner som universiteter og høyskoler. Innhenting av finansiering kan være litt av en oppgave med søknader som vurderes opp mot hverandre i knivskarp konkurranse.

Kommunikasjon er en nøkkel til å lykkes med finansieringssøknadene. Hvis søknaden ikke er krystallklar når det gjelder hvilket arbeid som skal gjøres, og de potensielle fordelene av dette, er det lite sannsynlig at prosjektet får tildelt de ønskede midlene. Effektiv oversetting kan derfor bedre forskningsprosjektets sjanser for å motta de forskningsmidlene det trenger for å kunne gjennomføres.

Hvordan bør forskningen oversettes?

Til tross for at oversetting utvilsomt gir en rekke fordeler, er mange forskere skeptiske til prosessen fordi de frykter at overføringen til et annet språk kan endre teksten eller gi en unøyaktig fremstilling av funnene deres. Det er derfor avgjørende å bruke dyktige, høyt kvalifiserte oversettere med en forståelse av forskningen det dreier seg om.

Summa Linguae Technologies (SLT) har et knippe vitenskapelige oversettere som går svært grundig til verks. Global produksjonsdirektør Iwona Bak utdyper det slik:

«Ikke bare behersker oversetterne våre det vitenskapelige fagspråket flytende, men arbeidet deres blir også gjennomgått av vitenskapsfolk som har erfaring med å skrive avanserte forskningsrapporter. Vi ser på oversetting som en viktig del av det vitenskapelige arbeidet for å løse de medisinske, miljømessige og teknologiske spørsmålene som berører oss alle.»

Kontakt SLT i dag hvis du vil vite hvordan din forskning kan dra fordel av oversetting til flere språk.

Relaterte innlegg

Summa Linguae Technologies bruker cookies for å få en bedre forståelse av hvordan nettstedet blir brukt. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du i denne policyen.

Les mer