Følelser i språket – er de universelle eller forskjellige?

Sist oppdatert den July 16, 2020

Man pleier å si at følelser er et universelt språk som alle kan forstå, uansett hvilket land man kommer fra. Men forskere ved University of North Carolina at Chapel Hill (UNC) har vist at dette ikke stemmer.[1] De undersøkte følelsenes semantikk i 2474 språk over hele verden. Og det viser seg at «sinne» og «kjærlighet» ikke betyr det samme overalt.

Denne oppdagelsen, som har blitt publisert i Science Magazine, bekrefter at tolkning handler om mer enn ordrett oversettelse. For å formidle en tanke fra språk A til språk B på en korrekt måte, må man kjenne til den kulturelle konteksten og subtile nyanser. Det er vanskelig å bevare den korrekte meningen hvis vi ikke har nok kunnskap om det aktuelle språkets struktur og intrikate finurligheter.

Hva er «kjærlighet»?

Man skulle kanskje tro at «kjærlighet» er forbundet med samme ting over hele verden. Men det er langt unna sannheten. I Europa er det forbundet med å «like» eller «ville ha», mens i austronesiske språk, som inkluderer hawaiisk og javanesisk, assosieres det med «synes synd på». Forskerne ved UNC undersøkte dette ved å analysere 24 følelsesmessige begreper, som f.eks. sinne, irritasjon og kjærlighet på nesten 2500 språk. Studien omfattet også ikke-følelsesmessige konsepter som «krangel», noe som hjalp forskerne med å bedre forstå følelsenes mening og kontekst i språk.

De fant også en sammenheng mellom likhet i følelsers betydning ut fra språkenes geografisk nærhet og opprinnelse. På hawaiisk betyr for eksempel ordet «pu’iwa» både frykt og overraskelse. På andre språk, derimot, skiller man mellom frykt og overraskelse, og begrepene er ikke relatert til hverandre. Tai-Kadai, et språk som snakkes i deler av Sørøst-Asia, mangler en slik forbindelse, og i denne regionen er «overraskelse» i stedet forbundet med «mangel» og «håp».

følelser i språket

Følelser formes av kulturen

Ifølge forskerne av studien kan antagelsen om at følelser har et universelt innhold, være usann. Overalt i verden kan mennesker føle fysisk frykt på den samme måten, men samtidig vil de forstå, tolke eller formidle frykten på forskjellige måter, avhengig av hvilket språk de snakker. Dette påvirkes av landets kultur og historie, eller til og med av hele den geografiske regionen man bor i. Slike forskjeller kan bidra til folks oppfatning av og holdning til bestemte følelser. Hinduismens filosofi om «sinnsro», som skal erstatte sinne og aggresjon i konflikter, er et godt eksempel. I andre deler av verden kan «sinne» derimot oppfattes som noe positivt, hvis det oppleves bevisst og er et uttrykk for kritikk av en persons oppførsel, som igjen kan motivere denne personen til å endre seg (i tråd med kristen-moralsk tankegang). [2].

Kort oppsummert, følelser kan ikke plasseres i strenge kategorier. I hverdagsspråket kan følelser inneholde komplekse sosiale betydninger som ordboksdefinisjonen ikke rommer. Men det finnes like fullt noen meningselementer ved følelser som er universelle, ellers ville det ikke vært mulig å forske på emnet overhodet.

Hva innebærer språkets følelsesmessige aspekter for oversettelses- og handelsbransjen? De er en sterk motivasjonsfaktor til å levere oversettelser som er korrekte og gjennomtenkte på flere nivåer, spesielt når det er viktig  å nå kunder i hele verden. For at kundene skal forstå oss godt må vi ikke bare snakke samme morsmål som dem, men også kjenne til den spesifikke betydningen av ord og vendinger i den aktuelle kulturen.

[1] https://science.sciencemag.org/content/366/6472/1517.

[2] «O utrudnieniach w porozumiewaniu sie. Perspektywa jezyka i komunikacji», Monika Obrebska.

Relaterte innlegg

Summa Linguae Technologies bruker cookies for å få en bedre forståelse av hvordan nettstedet blir brukt. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du i denne policyen.

Les mer