En av pionerene innen kunstig intelligens var matematikeren Alan Turing, kjent både for sine bragder under den andre verdenskrig og for å ha utviklet kunstig intelligens. Fortsatt i dag brukes Turingtesten for å måle en maskins evne til å gjenkjenne naturlig språk. Denne artikkelen er delt inn i to deler, hvorav den ene er oversatt av en algoritme og den andre av en oversetter. Greier du å gjette hvilken som er oversatt av en maskin?
Før vi starter Turingtesten, la oss bli nærmere kjent med denne fremragende vitenskapsmannen som mer enn noen andre har bidratt til utviklingen av kunstig intelligens.
Alan Turing og Enigma – i korte trekk
Alan Mathison Turing ble født 23. juni 1912 i London. Mens han gikk på King’s College i Cambridge ble han svært begeistret for Principia Mathematica av Bertrand Russel og Alfred North Whitehead. Han fordypet seg også i verkene til John von Neumann, som sannsynligvis inspirerte ham til å utvikle en tenkende maskin. Turing anså seg selv som pasifist, men overbevisningene hans ble etter hvert utfordret av krigens prøvelser. Han takket ja til en jobb for Government Code and Cypher School ved Bletchley Park.
Der var han en del av et team med kodenavnet «Ultra», som hadde som oppgave å utvikle «kryptologiske bomber» som skulle knekke den tyske kodemaskinen Enigma. I 1942 bygde Alan Turing en kodeknekkermaskin som kunne dekode tyske meldinger.
Turingtesten
Turingtesten er i prinsippet enkel. Menneskelige «dommere» skal føre en naturlig samtale med en ukjent samtalepartner, som kan være et menneske eller en maskin (fem maskiner og en dommer deltok i den første studien på 1950-tallet). Hvis den menneskelige dommeren ikke kan avgjøre om samtalepartneren er en person eller en maskin, betyr det at maskinen har bestått testen. For å bestå testen må maskinen overbevise minst 30 % av dommerne.
I 2014 greide en maskin for første gang å bestå Turingtesten. I løpet av den fem minutter lange chatten overbeviste maskinen dommerne om at den var et menneske – 13 år gamle Eugene Goostman. I realiteten var Eugene bare en intelligent algoritme som førte en så troverdig samtale at dommerne lot seg overbevise om at de snakket med et menneske. Datoen for når datamaskinen vant over mennesket var også symbolsk – nøyaktig 60 år etter den tragiske bortgangen til testens opphavsmann Alan Turing. Han begikk selvmord som følge av at han ble tvunget til å motta medisinsk behandling som skulle «kurere» ham for homoseksualitet.
Selv om resultatene ikke vil kunne regnes som verken objektive eller metodologisk korrekte, oppfordrer vi dere til å ta vår uformelle test. Her er to avsnitt hentet fra et populærvitenskapelig tidsskrift, det ene oversatt av et menneske og det andre av en algoritme. Kan du gjette hvem som har oversatt hva?
Tekst 1 – Menneske eller maskin?
Det er ikke noe nytt at psykologer og leger er skeptiske til å bruke matematikk og maskiner for å stille diagnoser og behandle pasienter. Da jeg begynte å forske på dette temaet, tok det meg bare en times tid å finne vitenskapelige publikasjoner fra så tidlig som 1920-tallet hvor det ble gjort logiske argumenter for å erstatte diagnostisering utført av et menneske (en kliniker eller lege) med en statistisk utarbeidet diagnose (basert på statistiske analyser, beregninger og lignende).
Tomasz Witkowski, Zakazana Psychologia, Wydawnictwo Bez Maski, Wrocław 2019, s. 272.
Tekst 2 – Menneske eller maskin?
Å bruke LED-enheter om natten forstyrrer søvnens naturlige rytme, søvnkvaliteten, så vel som årvåkenhet og følelsen av å være godt uthvilt om dagen. I det nest siste kapitlet vil vi diskutere de alvorlige sosiale og offentlige konsekvensene for befolkningens helse. Som mange av dere har jeg sett små barn bruke nettbrett i løpet av dagen … og om kvelden. Jeg benekter ikke at de er fantastiske enheter. De beriker livene våre og ungdommenes utdanning. Problemet er at teknologien tilknyttet dem øser kraftige doser blått lys i øynene og hjernen, noe som har en ødeleggende effekt på søvnen, som unge hjerner i utvikling så desperat trenger.
Matthew Walker, Dlaczego śpimy. Odkrywanie potęgi snu i marzeń sennych, Wydawnictwo Marginesy, Warszawa 2019, s. 304.
Ser du hvilken av tekstene som er oversatt av en maskin, og hvilken som er oversatt av et menneske? Stem i kommentarfeltet.
