Det er helt umulig for en app eller programvare å erobre internasjonale markeder og bli forstått av brukere fra hele verden uten at den internasjonaliseres og lokaliseres. Disse to konseptene blir ofte forvekslet, og de har et felles formål – produktglobalisering. La oss se nærmere på forskjellene mellom disse to konseptene, og hva de betyr i praksis.
Globalisering, internasjonalisering og lokalisering er tett knyttet opp mot å tilpasse produktet og varemerket til ulike kunders behov over hele verden. Hvis du vil levere en app, programvare eller nettside til internasjonale mottakere, er du antakelig ute etter å «globalisere» produktet ditt. Her må man imidlertid følge noen viktige trinn for å lykkes. Internasjonalisering og lokalisering kommer først. Her er de grunnleggende forskjellene mellom disse to konseptene:
1. Globalisering – setter mål og strategier
Globalisering er det mest omfattende konseptet når det gjelder programvareutvikling. Globalisering krever at man planlegger nøye, følger en strategi og utfører konkrete prosesser, deriblant internasjonalisering og lokalisering.
2. Internasjonalisering begynner i konseptfasen
Før i tiden ble ikke produktglobalisering av f.eks. programvare planlagt på forhånd. Koden brukte å bli skrevet med tanke på ett språk, og en oversatt versjon ville ikke fungere skikkelig uansett. Arbeidet med å tilpasse programvaren til ulike markeder ble derfor vanskelig og tidskrevende.
Denne tilnærmingen har endret seg med tiden, og mange løsninger har blitt programmert og utviklet for å være enkle å tilpasse til de ulike behovene til mottakere i forskjellige land. Dette er årsaken til at produktinternasjonalisering, dvs. forberedelse til senere lokalisering og muligheten for å støtte mange formater og språk, begynner allerede på konseptstadiet.
3. Internasjonalisering gjelder programvarearkitekturen
Internasjonalisering – hvordan gjøres det i praksis? Denne prosessen fokuserer på god praksis som må følges når man skal utvikle og kode programvare, slik at den blir enkel å oversette og lokalisere til forskjellige språk og innstillinger i mange ulike deler av verden. Dette betyr at programmererne helt fra starten av utviklingen av programvarens arkitektur må ta høyde for lokaliseringsprosessen som kommer senere.
4. Lokalisering dreier seg om innholdet
Lokalisering handler om innhold, men går dypere enn å bare oversette teksten. Den omfatter all tilpasning av alle programvare- og produktdeler til de språklige, kulturelle og juridiske kravene i mållandet eller -regionen. Dette gjelder tekst, nettstedinnhold, dokumenter, bilder og videoer.
Lokalisering innen e-handel, for eksempel, omfatter ikke bare å oversette produktbeskrivelsene slik at de blir forstått av brukerne på deres morsmål, men også å endre valuta og måleenheter til de som blir brukt i landet. Dette er avgjørende dersom man skal skape en internasjonal e-handelsplattform hvor en amerikaner betaler i dollar og får mål i tommer, mens en nordmann vil betale i kroner og få oppgitt mål i centimeter. Og hvis man skal selge eiendom i London, bør man ikke bruke grafikk og bilder med bygninger fra Asia eller USA, men fra England. På denne måten kommer produktet nærmere mottakeren og er fullt forståelig, ikke bare når det gjelder språk, men også kultur.
5. Lokalisering kan gjøres mange ganger for ulike regioner
En godt gjennomført internasjonaliseringsprosess gjør det dessuten enklere når man senere skal lokalisere produktet flere ganger for ulike markeder og kundebehov. Den internasjonaliserte løsningen er lett å oversette og lokalisere uten feil med fleksible prosesser og minst mulig arbeid.
